En gjennomrevidert utgave som bidrar til fagutviklingen i vernepleie, med videreutvikling av fagbegreper, modeller og arbeidsformer.

Boken fletter teoretiske perspektiver sammen med eksempler fra tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognisjon, autisme, sansetap, psykisk lidelse eller rusvansker. Den tar utgangspunkt i nyere forståelser av funksjonshemming, med et særlig blikk på individuell tilrettelegging for deltakelse og likestilling. I siste del utforskes hvordan et helsefremmende perspektiv kan kombineres med praktisk-metodiske tilnærminger som Aktiv Støtte og Positiv Atferdsstøtte for å bidra til begripelige, håndterbare og meningsfulle dagligliv for personer med utviklingshemming. Boken har tre teoretiske hovedbidrag:

Lokal kunnskapsutvikling dreier seg om kollektive former for kunnskap som bare kan utvikles nær og i samspill med tjenestebruker, og kan ha en avgjørende betydning i utformingen av individuelt tilpassete tjenester.

Inviterende og insisterende praksis retter søkelys mot uformell tvang og gir innspill til hvordan tjenester til personer med svekket beslutningskompetanse kan forene deres menneskerett til selvbestemmelse med tjenesteyternes ansvar for å ivareta andre vesentlige hensyn.

Med utgangspunkt i tekster om faglig skjønn fra «relasjonelle» så vel som atferdsanalytiske fagmiljøer tar modellen Tre struktureringsnivåer for seg hvordan helse- og omsorgstjenester kan utformes med en forsvarlig balanse mellom spontanitet og planmessighet.

Boken er skrevet for bachelor i vernepleie av syv vernepleiere: Dagrunn Sømme, Jan Christian Olsen, Kirsten Kvitvær Leidland, Nina Thorbjørnsen, Sølvi Linde, Thomas Owren og Ulf Ingar Wangensteen Berge.