«I desse juletider løftar eg gjerne fram forteljinga «Julaften» som Charles Dickens heilt sikkert ville ha nikka til, eller som Bertolt Brecht ville ha vist tommel opp for, for her leverer van Bruggen noko som rører lesaren inn i hjartet utan at det endrar dei livsvilkåra vi er prisgitte under kapitalismen.»

«Majken van Bruggen en god stilist, med et glassklart språk. [...] Ja, fortellingene er nettopp stilistisk gode fordi de forplikter seg til sine egne rammer, og stoler på at den klare framstillinga både kan vise og skape bølger i et hav av grums. For tekstene er reinskårne i måten de hurtig forfølger barnas sårbarhet.»

«Alle novellene i denne boka handler om barn: Barn som er hverandres redning, barn som er hverandres undergang, barn som blir sviktet av voksne, barn som må leve med voksne som ikke engang prøver, barn som lever med djevler, men noen ganger også barn som møter voksne engler. Flere av historiene er fortalt uten et snev av sentimentalitet, likefremt og barnlig, omtrent som du ville forvente å få det fortalt av barna selv. Disse historiene kan slå pusten ut av deg, fordi de treffer som en knyttneve