En ettermiddag savna du noen som kunne se deg som den du ville være, ei som ville høre på alle de små historiene dine, og så fant du Marianne, som også fortalte deg noen av sine historier før hun krøyp opp i senga di og ble der med deg det meste av våren. En vinterdag dro du til legen, og da du var hjemme igjen hadde du kreft, og selv om alle de små historiene plutselig ble ubetydelige, så ville du ikke fortelle om kreften heller, for du ville jo ikke være en som har kreft.

«Det stemmer ikke» er ei fortelling om å se verdien av seg selv i andre, om aldri helt å nå fram dit man vil, og om hvor slitsomt det kan være å tråkke aleine gjennom sine egne tanker.