«Denne fabulerende, ironiserende og sjokkerende fortellingen om Ops er en som flyr av gårde med vinden. Sammen med de andre «renessanse­feminine» bor hun på Castel of Passion, et slott ‘for dem som har øye for romantikk og intriger’. Vi hopper fra den ene uvirkelige hendelsen til den andre, det er så vidt man henger med, men det må ikke misoppfattes som at romanen mangler interesse for det virkelig verdifulle. Refleksjoner rundt vold, kjønn og felles­skap står sentralt i all den underholdende galskapen.»

Thula Kopreitan, NRK

«Renessansefeminin horror handler om grenser. De Skolseg uanfektet tråkker over, i form av konvensjoner, smak og forventninger, men også om fysiske grenser, de som markerer slottets fire vegger. Romanen er utforskning av rommet, av det som er utenfor og det som er innenfor, symbolsk og konkret: Begrensningene og mulighetene i å skape et eget rom, muligheten og umuligheten for frihet og motstand, avstand og nærhet. Og om lengselen etter grenseoverskridelsen.»

«Fortelleren og hennes renessansefeminine venninner er både sårbare og veldig kule, smarte og dumme, sjarmerende og fryktelig irriterende om hverandre.»

«I sitt herlige potpurri av en roman dropper Skolseg sjangerkravene og blander poesi og skuespill, Gilmore Girls, Hegel og Melville, internettspråk og virtuose, lyriske vendinger. Den overflatefikserte, eklektiske boka er som en god poplåt: utrolig fengende og sammensatt av en million ulike elementer du vet du har hørt (om) før et eller annet sted – men summen er alt annet enn en lettfordøyelig Håkan Helstrøm-ballade.»

«Slik det sikkert finnes uendelige Castels i romanuniverset, finnes det en utellelig mengde litteratur i denne boka som gjør meg glad, lattermild, kåt, sint, overrasket og irritert. Renessansefeminin horror er innholdsmessig genial, formmessig tidvis uleselig, og noen ganger henger det sammen.»