Vadestedet

Arild Vange (f. 1955) debuterte med prosasamlingen Ene og alene i 1990, men har i de siste årene gjort seg gjeldende som gjendikter av to tyske moderne poeter, Botho Strauss og Peter Huchel. Han har vært bosatt i Tyskland i en årrekke, og med denne diktsamlingen introduserer han på et vis tradisjoner fra tysk modernisme i vår norske. Vi møter både et stort alvor og en god del humor, og til tross for at diktene varierer sterkt i form og tema, holde de sammen av en enhetlig, streng metaforikk. Ikke minst kommer dette fram i hans kjærlighetsdikt. Han klatrer i stiger av ord,hun balanserer på taushetens line, grasiøs,alle forestillingershøydepunkt, han klamrer seg fast til håpet om hennes fall.