Slå med ljå - bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark

Skjøtsel og høsting av blomstereng og annen slåttemark basert på kunnskap om biologisk og kulturelt mangfold. En grunntone i boka er verdien av å vedlikeholde og føre videre en flere tusen år gammel høstingsmåte som gir muligheter for å oppleve et rikt arbeidsfellesskap og gledene ved bruk av håndredskap. Grønn meditasjon i praksis. Boka består av åttte kapitler. Slåtteenger: Du kan bli med på en vandring i et landskap hvor ljå og rive har sin naturlige plass. Det er slåtteenger, lauvenger, slåttemyrer og parkplener som går tilbake til tida før slåmaskinen og plenklipperen kom på markedet omkring 1830. Dette er ofte arealer med stort biologisk mangfold som det er viktig å stelle og å høste på en historisk autentisk måte. Ljåen gjør også god nytte for seg i nyanlagte blomsterenger, i parker, i hagen og rundt hytta og ved stell av torvtak. Boka beskriver også anlegg av nye blomsterenger og regler for stell av den og andre typer gammel og ny slåttemark. Ut og slå: Dette er et sentralt kapittel. Selv om ljåslått best læres gjennom å prøve og å øve, kan noe teoretisk innsikt være både nyttig og interessant. Du kan lese om ulike orvtyper og hvordan de brukes i ulike landsdeler og også i andre land i Europa. Høyonna med håndredskap som del av UNESCOs kulturarv? Tradisjonell håndredskap i høyonna er en del av vår felles europeiske kulturarv som fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste over materiell og immateriell kulturarv. Om vi holder reindriften utenfor, har høyonna vært selve ryggraden for matforsyningen i den delen av vår verden hvor vinteren krever innefôring av husdyra.