Norsk forskningspolitikk i etterkrigstiden

Den industrielle kappestrid om teknisk forskning er begynt. Her må vi ta et krafttak for å ta igjen det forsømte, uttalte statsminister Gerhardsen i 1946. Historien om den moderne forskningspolitikken i Norge startet for alvor etter den annen verdenskrig. Forskningen var da preget av angloamerikanske impulser, og forskningssaken sto sterkt i kretsene knyttet til industri og teknikk. Det var en stor vilje til å opprette nye offentlige institutter og finansieringsorganer for å få fart på forskningen. Hans Skoie belyser utviklingen i forskningspolitikken på regjerings- og forskningsrådsnivå etter den annen verdenskrig. Han forteller om de ulike debattene om ett forskningsdepartement, forskningsrådsstrukturen og den problematiske forskningsrådgivningen og forskningsinstitusjonenes rolle. Det påfallende i denne historien er at det har vært liten partipolitisk uenighet om forskningspolitikken. Til tross for forskningens stadig økende omfang og betydning har det hersket stor enighet, og det har til tider vært svært liten interesse for forskningen i de partipolitiske miljøene.