Peter Handkes mor var en usynlig kvinne. Hele livet – som strakte seg gjennom nazitiden, krigen og etterkrigstidens konsumentøkonomi – strevde hun med å holde fasaden, bare for å komme til følgende tragiske erkjennelse: «Jeg er jo ikke menneske mer.» Kort tid etter begikk hun selvmord ved hjelp av en overdose sovepiller.

I Kravløs ulykke bestemmer sønnen seg for å skrive ned det han vet, eller det han tror han vet, om sin mors liv og død. Dette må han gjøre før den sløve apatien som fulgte meddelelsen om selvmordet, blir permanent. Språkløsheten Handke opplever i forbindelse med morens selvmord, er kjernen i denne korte, men uforglemmelige elegien. Denne nøkterne, ærlige og dypt berørende boken er en av de største prestasjonene til en stor samtidsforfatter.

Peter Handke ble i 2019 tildelt Nobelprisen med følgende begrunnelse:

«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»