«Diktboka til Guddal har eit større perspektiv. Det handlar om litteratur, om dikting, om noko særeige for mennesket: evna til å førestille seg, drøyme, fantasere. I forlenginga av dette ligg den urgamle trongen til å tolke omverda . forstå og gjere den skræmande og vilkårlege naturen menneskeleg . for å kunne overleve. Med ei stram tematisk ramme har Anne Helene Guddal med denne boka i all enkelheit laga stor kunst.»

«Anne Helene Guddal skriver enkle og appellerende dikt mot ensomheten [...] Anne Helene Guddal er en forfatter som ikke viker for de ømme punktene. Så har hun også et redskap med større slitestyrke enn fantasifostre. Og mens jeg leser disse diktene, slår det meg at det er skrivingen, poesien som best fyller rollen som en imaginær venn.»

Ingunn Økland, Aftenposten

«En utvidelse av et forfatterskap som står helt i ypperste klasse i norsk samtidslitteratur. [...] Det kanskje mest imponerende i Guddals dikt er hvor enkelt hun greier å skrive frem komplekse og vanskelige sinnstilstander, og artikulere dem med stadig nye grep. Diktene kan gjerne virke korte, men ikke knappe. Variasjonsrikdommen i dem gjør at denne lille boken bevarer dynamikken hele veien til endt lesning.»

«Guddal er framleis uforsonleg, og dikta skjer rett til kjernen . eller dit kjernen skulle ha vore. Måten ho kombinerer kreativ fantasi og illusjonslaust intellekt på, gir ei sterk påminning om at livet knapt er uthaldeleg utan illusjonane.»