Når vi døde vågner

Henrik Ibsens siste stykke, «Når vi døde vågner», kom ut i 1899. Med etterord av Erling Sandmo. Arnold Rubek er en feiret og aldrende billedkunstner. Han har oppnådd stor internasjonal berømmelse gjennom skulpturen «Oppstandelsens dag». Modellen til denne skulpturen var Irene. Hun hadde sterke følelser for Rubek, men disse ble ikke gjengjeldt. Når så den gifte Rubek mister sin kunsteriske skaperevne, får han det for seg at Irene er nøkkelen til hans kreative åre.«Det uopprettelige ser vi først når - Når vi døde vågner [ ...] Vi ser at vi aldri har levet..» (Irene, andre akt.)