I Kristian Bergquists niende diktsamling "Alt du er trengs her" finner det sted en samtale om ensomhet og dødsdrift i et mildt, ujålete og henvendt språk. Diktene sprer varme, som en solstorm i kosmos. Kjærlighetslengselen er stor, meningsløsheten større, men ved tilbaketrekningen poeten selv gjør, bort fra menneskene, inn i skogen og litteraturen, finner han slektskap. Hjorten er en sky skikkelse, atomkraftverket i barndomsbyen lekker, norske hverdagshelter klager ikke og relativitetsteorien kan forklare så mangt.