Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen - roman

Det er en opplevelse av nestenavsløring, lyset mitt er slukket, jeg ligger i sengen, jeg ser silhuetten av moren min i døråpningen, det står et svakt lys rundt henne fra lampetten i gangen, hun setter seg på sengekanten og spør om det er jeg som har tatt alle dissepengene, alle disse sparepengene til snekkeren. Avsløringen liksom reiser gjennom meg uten å stanse, den er som et varsel, og som en hån, noe jeg skal rekke å se før det forsvinner igjen, som noe opplyst som passerer i mørket. Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen handler om en gutts oppvekst på Haslum i Bærum på 1970-tallet, en oppvekst preget av overgrep, stjeling og lengsel etter tilhørighet. Det er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det. «Rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut!» Marius Wulfsberg - Dagbladet «Brennbart og desidert ømtålig. Men behandlet med høylitterært språkligraffinement.» Finn Stenstad - Tønsberg Blad «En like klassisk som sterk romandebut...En overraskende fruktbar leseropplevelse som peker lukt inn i helt akutte relevante problemstillinger.» Ane Farsethås - Morgenbladet «Debutanten tar kunsten å se seg selv utenfra til svimlende høyder...Sjelden leste man en roman så breddfull av selvrefleksjon, av refleksjon omkring romanen som kilde til erkjennelse.» Fartein Horgar - Adresseavisen «Avgunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerenderoman...» Even Teistung - Klassekampen «Per Marius Weidner-Olsen leverer en uhyggelig og særegen oppvekstskildring...Språket er intenst og fartsfylt, og samtidig sanselig og poetisk. Dette er bunnsolidlitteratur, snedig komponert, nydelig skrevet.» Ellen Sofie Lauritzen - Dagens Næringsliv «Rett og slett ein særs imponerande debut...dei færraste er like modige og ambisiøse, både i form og innhald.» Leif Tore Sædberg - Stavanger Aftenblad