Hopp til hovedinnholdet
4 min Litteratur

Ny tegneserie om Tungtvannsaksjonen

– Vi må innse at vi kan havne i samme situasjon som Ukraina, sier tegneserieskaper John Sigvart Jamtli. Han mener Tungtvannsaksjonen er mer aktuell enn noen gang.
TekstBerit Rødstøl
John Sigvart Jamtli har skrevet og illustrert en hel serie av bøker om sabotasje-aksjoner under andre verdenskrig.Foto: Thanee Andino
John Sigvart Jamtli har skrevet og illustrert en hel serie av bøker om sabotasje-aksjoner under andre verdenskrig. Foto: Thanee Andino

I anledning 80-årsjubileet til Tungtvannsaksjonen har John Sigvart Jamtli laget en tegneserie om det som er Norges mest kjente sabotasjeaksjon. Målet bak aksjonen var å stoppe produksjonen og utsendelsen av tungtvann fra hydrogenfabrikken på Rjukan. Tungtvannet som ble produsert kunne være avgjørende for Tysklands forsøk på å utvikle en bombe som ville gi dem overtak under krigen.

– I begynnelsen var jeg mindre interessert i denne aksjonen. Kanskje nettopp fordi den var så veldokumentert, men min tidligere redaktør minte meg på at jeg ikke lagde den for de som kjente til aksjonen, men heller de som ikke er interessert i å lese bøkene eller se dokumentarene om aksjonen, sier John Sigvart.

Bor i Bergen. Kommer fra Helgeland.

John Sigvart Jamtli er illustratør, forfatter og tegneserieskaper. Han har arbeidet med film, videospill, bøker og tegneserier. Jamtli har vært nominert til blant annet kulturdepartementets tegneseriepris, Årets tegneserie, og Uprisen, han ble i 2019 tildelt Pondusprisen for Sabotør: En røverhistorie fra krigsårene og Sabotør: Operasjon Muskedunder.

Aktuell med tegneserien Sabotør: Tungtvannsaksjonen.

Sabotør-serien er laget med tanke på at den yngre generasjonen skal kunne sette seg inn i, og bli engasjert av krigshistorien, uten å måtte bruke alt for mye tid på det.

John Sigvart har selv dysleksi og ønsker å nå de som vanligvis ikke søker til bøkene. Selv hadde han utfordringer med å lese bøker da han var barn. – Når man jobber med historie blir ting fort veldig detaljerte. Jeg prøver å være bevisst på det og tilpasse det slik at en tolvåring som ikke har peiling skal kunne det meste om sabotasjeaksjonen etter å ha lest boka. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at jeg spesielt engasjerer gutter, sier han og legger til at det er litt rart at han, som før ikke leste bøker, nå har blitt en ambassadør for lesing.

Sabotør: Tungtvannsaksjonen

Av John S.Jamtli

Ble urovekkende aktuelt

Etter at John Sigvart hadde begynt på arbeidet med boka, invaderte Putin Ukraina og andre verdenskrig kjentes plutselig veldig aktuell. – Da jeg jobbet med å illustrerte bombingen av Hiroshima, truet Putin med atombomber og det ble plutselig mer aktuelt en jeg noensinne kunne ha forestilt meg, sier John Sigvart.

– Har vi fortsatt noe å lære av Tungtvannsaksjonen?

– Absolutt. Vi må innse at det bare er 80 år siden. Alle har besteforeldre og oldeforeldre som har vært i krigen og som var villige til å ofre livet sitt for at vi i dag kan spille Fortnite og sitte på TikTok. Med krigen i Ukraina fikk vi en skikkelig oppvekker på at vi er et land som grenser til Russland og som ligger veldig strategisk til i forhold til vesten. Vi bør være bevisst på at vi er en spillebrikke i det store spillet, sier han.

Vokste opp tett på krigshistorien

At den tidligere spillutvikleren skulle ende opp med å formidle krigshistorie gjennom tegneserier var kanskje ikke helt tilfeldig. For ikke langt unna den vesle bygda Jamtlia der John Sigvart vokste opp var det en større ukjent sabotasjeaksjon under 2.verdenskrig. Aksjonen som har fått navnet Operasjon Muskedunder, og som han selv har laget en tegneserie om, handler om tolv allierte spesialsoldater som skulle sabotere kraftverket i Glomfjorden. Men John Sigvart tror ikke at han ville ha laget disse tegneseriene om ikke tilfeldighetene hadde lagt seg til rette gjennom livet.

Grundig arbeid

For å lage en tegneserie om noe så tungt som andre verdenskrig kreves det spesielt mye visuell research og John Sigvart reiser mye rundt til de ulike stedene som har vært utsatt for sabotasje for å kunne tegne det ut. – Siden jeg ikke har noen tung akademisk bakgrunn er min hemmelighet å ta kontakt med folk som kjenner det historiske bedre enn meg. Jeg jobber nært med forfattere som har skrevet bøker og som kan emnet inn og ut, men også med lokale helter og slektninger av sabotørene. De kan jo som regel ikke å tegne, så det er veldig moro for begge parter å endelig kunne se det som er beskrevet så mangt. Det er viktig å finne de som kan gi meg det lille ekstra jeg trenger for å visualisere fortellingene jeg skal formidle, sier han og legger til at til tross for at bøkene er laget for ungdom er det mange eldre som er opptatt av det han holder på med. – Jeg ser ikke på meg selv som en historiker, men heller en historisk formidler, legger han til.

– Hva overrasket deg mest i research-fasen?

– Tungtvannsaksjonen er som nevnt godt dokumentert, så der visste jeg det meste fra før. Det var liksom ingen stor ny vinkling annet enn at jeg la fokuset mer på den mindre kjente Einar Skinnarland og Leif Tronstads medvirkning til aksjonen. Men det ble spesielt tøft da jeg skulle illustrere dødsscena til Tronstad inne i hytta på Syrebekstølen. Den var mer brutal enn jeg hadde forventet, og gjennom all researchen min, følte jeg et visst kjennskap til han, så det var vanskelig. Slik er det når en begir seg ut på et slikt mørkt kapittel i Norges historie, sier han.