Disse debutantene bør du merke deg
Stupeteknikk av Ingrid Senje
Med sin nye novellesamling Stupeteknikk ønsker Ingrid Senje å gå inn i de situasjonene og følelsene man ikke snakker høyt om.
– Jeg synes det er viktig å snakke om (og vise fram) alle typer følelser, også de som er skamfulle eller stygge, sier Ingrid. Novellesamlingen Stupeteknikk handler om mennesker som står midt i små fastlåste situasjoner. En jente er hemmelig forelsket i stupetreneren sin og prøver å skjule det for stefaren, en mor er på randen av skilsmisse og skjenker dattera full på hyttetur. Men Ingrid gir ikke leserne alle svarene. – Flere av situasjonene leder frem til en handling som ligger utenfor teksten. På den måten håper jeg at jeg kan få leserne til å spinne videre på handlingen etter at de har lest.
Felles for karakterene er at de sliter med å få sagt det de tenker. De greier ikke å nå helt frem til hverandre. For Ingrid er det ikke interessant å skrive om sympatiske karakterer som vet hva de driver med. – Jeg synes det er mye mer spennende med de som er litt ute og som går på tvers av normene og som kanskje er litt usympatiske, sier hun.
– Jeg liker å utforske de mekanismene som fører oss ut i moralske grenseland, den typen situasjoner man kan se tilbake på og si: Hvordan endte jeg her? Dette er noe av det som er viktigst for meg i skrivingen – å vise at verden ikke er svart-hvitt, men full av nyanser, og at det ofte ligger mer bak de valgene folk tar enn det som er synlig på overflaten.
Ingrid har alltid vært fascinert av novellesjangeren, og har arbeidet med tekstene lenge. Mange av dem har blitt til fordi hun har kommet over en interessant situasjon som hun ønsker å utforske mer. Novellen Stupeteknikk, om en jente som er forelsket i stupetreneren sin, fant hun inspirasjon til da hun så en stupetrening i Bergen og la merke til en trener som oppførte seg merkelig. – Mange av novellene mine starter på denne måten, med at jeg observerer en situasjon som jeg ikke kommer helt til bunns i, og som jeg blir gående og tenke på.
– Har du en favorittnovelle i boka?
– Jeg liker godt den som heter Hugse det gode, som handler om et barn som er i bestefarens begravelse, og som får lov til å vente utenfor kirken sammen med kusina si. Mens de voksne minnes bestefaren innenfor kirkeveggene, spiller det seg ut en helt annen type drama mellom de to barna utenfor. Jeg synes denne kontrasten er veldig spennende – hvordan barn kan bygge sin egen verden som de voksne ikke har tilgang til.
Stupeteknikk - noveller
Personane i Ingrid Senjes noveller står på kanten av høge stup, midt i den vanlege kvardagen. I situasjonar der avstanden mellom den dei er og den dei vil vere, er på sitt aller største, utfører dei handlingar like irrasjonelle som dei kjennest nødvendige.
Hver natt dør jeg av Helle Haugsgjerd
Skuespiller og forfatter Helle Haugsgjerd greide ikke å holde tilbake da historien om 12 år gamle Lina bare måtte ut.
Lina opplever at foreldrene går fra hverandre, men ingen ser eller hører henne når hun trenger det som mest. Faren flytter ut og en ny mann inn. Moren er forelsket og har mer enn nok med sitt. Alt er i endring. Lina forsøker å holde fast i det hun pleide å like, men ingenting betyr det samme lenger. Verden slik hun kjenner den, er i ferd med å rase sammen.
– Det var nødvendig for meg å fortelle Linas historie. Både fordi den brant inni meg, og fordi jeg er opptatt av tematikken på et samfunnsmessig plan, sier Helle. – Alle har jo historier og fantasier, som lever i en, gjennom livet. Jeg har i hvert fall mange fortellinger inni meg, fiktive eller inspirert av virkeligheten, som omformes og forvandles etter hvert som jeg gjør meg nye erfaringer. Noen av dem brenner – eller om du vil, banker på og må ut. Linas historie var en sånn en.
Skuespilleren skulle egentlig skrive en scenetekst, men skjønte kjapt at dette var materiale til noe større. Etter at hun gikk på Aschehougs skriveskole har hun skrevet i alle ledige øyeblikk. – Jeg forstår meg selv bedre når jeg skriver, sier hun.
– Hvordan har det vært å debutere?
– Det har vært en spennende prosess frem til utgivelse og når dagen endelig var der, føltes det riktig og veldig godt å gi boka videre, dytte den ut i verden, til leserne. Det har vært en stor opplevelse personlig å bli møtt med så mye kjærlighet, varme og nysgjerrighet. Utrolig stas at folk vil lese, og veldig rørende at historien om Lina ser ut til å bety så mye – og forskjellige ting – for de som leser den.
– Hvilken del av skriveprosessen liker du best?
– Jeg er nok fortsatt litt beruset av den prosessen jeg har vært gjennom, så det er vanskelig å velge. Det var fantastisk helt i begynnelsen da jeg bare durte ufiltrert på. Men også inspirerende å jobbe konkret og detaljert i manus med en redaktør. Det var en stor gave.
Hver natt dør jeg
Intenst og medrivende om en tolvåring som mister fotfestet og holder på å falle, uten at noen legger merke til det. Fortalt gjennom et bråmodent, men sårt og forvirret barneblikk.
Jeg tror du hadde likt Ulrik av Jonas Sundquist
Jonas Sundquist har forsket på følelser som oppstår når folk leser skjønnlitteratur. Nå debuterer han med et nært psykologisk portrett av en ung mann som går gjennom en ut-av-skapet-prosess.
– Jeg er homofil selv, så på mange måter var det ganske nærliggende å skrive om det. Men det jeg først og fremst var interessert i, var å skrive et nært psykologisk portrett av en ung mann som går gjennom en ut-av-skapet-prosess. Personlig synes jeg det er et interessant premiss fordi det kan ligge mye både indre og ytre konflikt i å stå frem som skeiv, så det er et godt utgangspunkt for historiefortelling. Og ved å skrive tett på det psykologiske, kunne jeg utforske en del følelser underveis som er veldig ubehagelige, men som dessverre også rammer en del underveis i disse prosessene – som skam over egen legning, sier Jonas.
– Du har selv studert psykologi. Hvordan har dette påvirket tematikken i debutboken?
– Bakgrunnen min har nok påvirket romanen på ganske mange måter. For det første er jo hovedpersonen i boka, Theodor, selv psykologistudent. Jeg valgte å gjøre det sånn dels fordi jeg følte meg kompetent nok til å skildre miljøet og faget på en troverdig måte, og dels fordi jeg syntes det var en interessant setting for denne typen historie.
– I utgangspunktet tenkte jeg at etter hvert som Theodor lærte mer om psykologi, ville han overføre denne kunnskapen til sin egen situasjon og bruke den til å forstå seg selv bedre. Men da jeg faktisk begynte å skrive, syntes jeg det motsatte var mer interessant, altså at Theodor har en slags sperre mellom faget han lærer og egen psyke. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ble veldig fascinert av denne motvilligheten til å ta tak i egen mentale helse. Jeg likte at det skapte en kontrast mellom han selv og de andre han studerte med.
Jeg tror du hadde likt Ulrik
En original, underholdende og gripende fortelling om fest, destruksjon, sex, svik, ensomhet og vennskap.
