Kloke barn redder verden

I boka Det ville Norge tar jeg med meg ungene inn i norsk natur. De får lære masse som definitivt ikke står i skolebøkene eller i oversatte naturbøker.

Boka er nesten helt fri for problemer. Det er med fullt overlegg. Det er nok krise rundt barn.

Det er overraskende mye humor og glede i både naturkrisen og klimakrisen. En mark som smiler mens den gnafser i seg et vissent blad er litt gøy, faktisk. Eller en litt overrasket mark som blir delt i to og spør leseren hvilken del som overlever. Forparten, så klart. Ingen klarer å spise med rumpa.

Men selvsagt har jeg en baktanke med å fortelle dem om hvorfor øyenstikkeren ikke kan gå på kino (den har så bra syn at en kinofilm ville se ut som tusenvis av enkeltbilder, og aldri bli en film) eller hvorfor sommerfuglen Juttas ringvinge bare flyr i partallsår som 2022 og 2024, mens de i Trøndelag bare flyr i oddetallsår.

Baktanken er å lære dem mest mulig om norsk natur. Spennende og artige historier er perfekt for å skape bilder som blir lagret sammen med all annen kunnskap.

En ting er at ungene får kunnskap de kan briljere med i skolestiler og etter hvert på naturfagsprøver – men viktigst er at det former dem som mennesker.

Drømmen min er at de har en herlig lesestund når kunnskapen kommer inn, og at de som voksne vet mye om naturen. Det vil kanskje gjøre at de sier nei til at mer av norsk natur ødelegges. Det er dagens barn som må rydde opp etter oss voksne. De er bedre rustet til den jobben med kunnskapen i Det ville Norge.

Mange barn kjenner Grønne Greier-universet med flere bøker og Jenny Jordahl og meg selv som tegnseriefigurer - på besøk alt fra i vinterskogen og gjenvinningsstasjonen til maurtua og under bakken hos markene.