Høsten 1944 beordret Adolf Hitler tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark. Bygninger skulle brennes, infrastruktur raseres, buskap slaktes. 50 000 innbyggere ble tvangsevakuert. 25 000 motsatte seg ordren, ikke alle overlevde vinteren under kummerlige forhold.

Asbjørn Jaklin beskriver de personlige, politiske og militære sidene ved tvangsevakueringen. I Brent jord møter leseren løytnant Alfred Henningsens heroiske kamp mot den tyske overmakten, evakueringssjef Ragnar Hansen, som balanserte mellom nazistenes ordrer og humanitære hensyn, barnehjemsbestyrer Ingertha Horsdal, som flyktet med 22 barn over fjellet, og Ellen Nora, som døde bare 13 år gammel av difteri og måtte ligge i fjøset over vinteren for å kunne begraves.

Hvordan taklet enkeltpersoner de traumatiske hendelsene i ei tid uten krisepsykiatri? Hva var bakgrunnen for at russerne trakk seg frivillig ut av Øst-Finnmark? Og hvordan kunne den ansvarlige tyske offiseren, generaloberst Lothar Rendulic, gå fri under rettsoppgjøret i Nürnberg? I Brent jord gir Asbjørn Jaklin svarene.

"Trolig den viktigste boka som blir utgitt i Norge dette året." Solgunn Solli, Altaposten

"... sjelden har vi gjennom gripende, tette portretter, de fleste av hverdagsmennesker, kommet så nær det drama og de lidelser mennesker i de nordligste delene av landet måtte gjennomgå." Johan O. Jensen, Adresseavisen

"Stort bedre kan det ikke fortelles. Mer levende kan det vanskelig skildres. Med « Brent jord» tar forfatter Asbjørn Jaklin historieformidling til et nytt nivå ... Det er vanskelig, ja, nesten umulig, å legge boken på 430 sider fra seg." Kjell Rune Henriksen, Harstad Tidende

"Asbjørn Jaklin har blitt vår tids viktigste formidler av Nord-Norges verdenskrig ... Råmaterialet er sterkt, men Asbjørn Jaklins jobb med foredlingen er formidabel." Lars West Johnsen, Dagsavisen

"Trolig den viktigste boka som blir utgitt i Norge dette året." Solgunn Solli, Altaposten

Stakkars Ellen Nora lå i sauefjøset, død av difteri bare 13 år gammel. Hun hadde blitt syk på sensommeren i 1944, og deretter blitt stadig dårligere. Hun skjønte selv at det gikk mot slutten og tok avskjed med sine nærmeste i et brev der hun ba om tilgivelse for alt hun hadde gjort som ikke var rett. Det var ingenting familien kunne gjøre for å hjelpe Ellen Nora.Storesøster Anna Sofie Eriksen, 26 år, sørget over tapet. Dødsfallet og det vakre avskjedsbrevet gjorde et sterkt inntrykk på alle i familien. En boks med tjære ble plassert på ovnen. Den sterke lukten kunne drepe bakterier, ble det sagt. Anna Sofie håpet at det virkelig var tilfelle. Hvis ikke sto foreldrene, Siri Anna og Julius Eriksen, og Anna Sofies 13 søsken i fare for å bli smittet. Telen var allerede gått i jorda ved Mollesjohka fjellstue på Finnmarksvidda. Ellen Nora måtte ligge i sauefjøset til hun kunne begraves i Karasjok på vårparten.Familien hadde merket lite til okkupasjonen. Som oppsittere på ei avsides fjellstue midt på Finnmarksvidda møtte de tyskere stort sett bare når de dro til Karasjok eller Alta for å handle. En og annen skipatrulje var å se, men ikke ofte. De hadde levd et tilnærmet normalt liv, bortsett fra at mel, margarin, sukker og kaffe ble stadig vanskeligere å få tak i. Skolegangen for de yngre ble mer og mer sporadisk og stoppet til slutt helt.Krigen kom til Mollesjohka med fem tyske soldater. De dukket opp i kveldinga og tok inn på fjellstua. Neste morgen måtte alle ut, formante offiseren, da skulle fjellstua og alle andre bygninger brennes.

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte