Dette er en historie om et justismord satt i scene av det offentlige representert ved Stavanger universitetssjukehus.
Det hele starter med en politianmeldelse fra sykehuset som avsluttes ved: «Få ham dømt».
Det er en klar oppfordring til politiet og deres etterforskere om å komme til et ønsket resultat. Politiet lyver om anmeldtes avhør og introduserer en løgn som gjør at et av vitnene snur og inngir en egen anmeldelse basert på en - av politiet - oppkonstruert historie. Ingen av anmeldtes utsagn i retten blir tatt på alvor. Faktisk ser retten helt bort fra den enes pasientjournal som enkelt ville ha avvist mange påstander som ble fremsatt i retten og som står i dommen. Hvor lite dommer er interessert i å høre på anmeldtes forsvar, kommer til syne når hun gir beskjed om at hun ønsker å avslutte tidlig fordi hun skal på hytta for å plukke epler. Saken går så videre til lagmannsretten og Høyesterett som begge blir sandpåstrøere.
"Viktor" blir dømt til fire års fengsel og blir fratatt sin autorisasjon som sykepleier.
Arvid Sjødin er nå denne mannens forsvarer inn mot gjenopptagelseskommisjonen og sier:
- Dette er en av de verste sakene jeg har sett

Bokserien "Dommen versus sannheten" tar for seg en rekke rettskraftige dommer og undersøker hva som faktisk lå til grunn for utfallet. Gjennom konkrete saker analyseres vitneforklaringer, bevisdokumentasjon og de berørtes egne forklaringer – og hva som skulle til for at domstolene kom frem til sine konklusjoner.
Norge omtales som verdens nest beste rettsstat, og med et politi i verdensklasse. Men bak denne tillitsbaserte fasaden tegnes et langt mer urovekkende bilde. Gjennomgangen av nær 500 saker fra foreningen Rettssikkerhet for alles medlemmer avdekker mønstre av bevisunndragelse, bevismanipulasjon og i enkelte tilfeller også planting av falske bevis – på tvers av både straffesaker og sivile saker. Dette gjelder et bredt spekter av forvaltningsvedtak.
Alle mennesker kan gjøre feil. Spørsmålet er hvordan feil håndteres i staten.
I praksis oppleves det norske rettssystemet ofte slik at høyere rettsinstanser i liten grad foretar en reell, selvstendig vurdering av bevisene, men i stedet i stor grad stadfester tingrettens konklusjoner. Dermed forsvinner muligheten for en reell ny behandling av saken. Kontrollmekanismene fungerer ikke i praksis, og ansatte i stat og kommune straffeforfølges ikke når de bryter loven.
Resultatet er en rettssikkerhet som i mange tilfeller fremstår som tilfeldig – avhengig av hvem man møter i systemet. For enkeltmennesker og deres familier er konsekvensene enorme, både menneskelig og økonomisk. Samfunnskostnadene er også betydelige, fordi belastningene fører til langvarig sykdom, uføretrygd og i en del saker - selvmord.

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte