En grundig analyse av hindustani-tradisjonen i Nord-India, der musikalsk praksis forstås som et resultat av et komplekst møte mellom vedisk kultur, persiske og arabiske impulser.
Teksten beskriver sentrale former som dhrupad, khayal, tarana og ghazal, og viser hvordan improvisasjon, raga-struktur og tala-systemet danner et avansert musikalsk og erkjennelsesmessig rammeverk. Samtidig belyses hvordan lyd, vibrasjon og energetisk bevissthet inngår i en helhetlig forståelse av musikk som en disiplin for transformasjon og gjenforening med det guddommelige.
Musikk og spiritualitet i de store verdenstradisjonene
Denne artikkelserien springer ut av et studieopphold i verdensmusikk ved NTNU i 2006, hvor forfatteren fordypet seg i musikalske tradisjoner innenfor islamsk kulturområde – fra Marokko i vest til Pakistan i øst. Møtet med disse tradisjonene representerte ikke bare en utvidelse av musikalsk kunnskap, men også en dypere forståelse av musikkens rolle som bærer av kulturell og spirituell mening.
Med særlig vekt på vokale uttrykksformer, ornamentikk og nyanser i fremføringspraksis, undersøker teksten hvordan ulike regionale tradisjoner både skiller seg fra hverandre og samtidig inngår i større musikalske og religiøse sammenhenger. Analysen plasserer musikken i et bredere perspektiv, der forholdet mellom estetikk, praksis og spiritualitet står sentralt.
Artikkelserien knytter også an til forfatterens egen kunstneriske praksis, blant annet arbeid med tonesetting av buddhistiske mantraer, og åpner for en komparativ refleksjon rundt hvordan musikk historisk har fungert som uttrykk for menneskets søken etter transcendens.
Gjennom en tverrfaglig tilnærming – der musikkvitenskap, kulturforståelse og religionsstudier møtes – inviterer teksten til en dypere innsikt i hvordan musikalske tradisjoner formidler både identitet og åndelig erfaring på tvers av geografiske og kulturelle grenser.

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte