Teksten undersøker kirtan, bhajans og tibetansk mantra som sentrale uttrykk for både utadvendt, ekstatisk og innadvendt spirituell praksis.
Den viser hvordan gjentakelse, gruppesang og rytmisk oppbygging leder mot hengivelse, ekstase og fordypning, samtidig som tradisjonene har funnet nye former i en vestlig kontekst. Samtidig løftes den tibetansk-buddhistiske tradisjonen frem som en mer kontemplativ praksis, der mantra-resitasjon fungerer som en indre disiplin for konsentrasjon, bevissthet og transformasjon. Et konkret innblikk i hvordan mantra-sang fungerer som en levende bro mellom musikk, bevissthet og religiøs erfaring.
Musikk og spiritualitet i de store verdenstradisjonene
Denne artikkelserien springer ut av et studieopphold i verdensmusikk ved NTNU i 2006, hvor forfatteren fordypet seg i musikalske tradisjoner innenfor islamsk kulturområde – fra Marokko i vest til Pakistan i øst. Møtet med disse tradisjonene representerte ikke bare en utvidelse av musikalsk kunnskap, men også en dypere forståelse av musikkens rolle som bærer av kulturell og spirituell mening.
Med særlig vekt på vokale uttrykksformer, ornamentikk og nyanser i fremføringspraksis, undersøker teksten hvordan ulike regionale tradisjoner både skiller seg fra hverandre og samtidig inngår i større musikalske og religiøse sammenhenger. Analysen plasserer musikken i et bredere perspektiv, der forholdet mellom estetikk, praksis og spiritualitet står sentralt.
Artikkelserien knytter også an til forfatterens egen kunstneriske praksis, blant annet arbeid med tonesetting av buddhistiske mantraer, og åpner for en komparativ refleksjon rundt hvordan musikk historisk har fungert som uttrykk for menneskets søken etter transcendens.
Gjennom en tverrfaglig tilnærming – der musikkvitenskap, kulturforståelse og religionsstudier møtes – inviterer teksten til en dypere innsikt i hvordan musikalske tradisjoner formidler både identitet og åndelig erfaring på tvers av geografiske og kulturelle grenser.

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte