En høstnatt våkner den pensjonerte legen, Fredrik Welin, av at huset hans brenner voldsomt. Han kommer seg ut i siste liten. Det eneste han rekker å få med seg, er to venstrestøvler.

Dagen etter er det kun aske igjen av hans elskede skjærgårdshus. For Fredrik blir den ulmende ruinen også et symbol på et forspilt liv som går mot slutten. Men da trer datteren Louise og journalisten Lisa Modin inn i livet hans og rister grunnsteinene i hans tilværelse.

På nyttårsaften brenner enda et hus i skjærgården ned, og alle høstens hendelser leder til en forklaring som Fredrik Welin aldri har kunnet forestille seg.

«Den er både spennende, underholdende og svært velskrevet … Takk for fine ord, Henning Mankell.» Sindre Hovdenakk, VG

«Mankells vakre farvel» Leif Gjerstad, BOK

«Svenske gummistøvler er en stilistisk nytelse … Boka er et overflødighetshorn av overraskende elegante bilder.» Cathrine Krøger, Dagbladet

«En av Mankells beste romaner, som tar livet og døden på alvor.» Rune Hallheim, Aftenposten

« Det handler om det å bli gammel,vennskap, små hemmeligheter … Dette er en roman jeg virkelig kan anbefale.» Thorstein Buer, Demokraten

«En verdig finale» Eva Myklebust, Fædrelandsvennen

Det er vanskelig å ikke bli litt høytidsstemt og vemodig når man leser det som skulle bli Henning Mankells aller siste roman, ferdigstilt bare et halvt år før han døde av kreft i fjor høst - 67 år gammel.
At tematikken dreier seg mye om nettopp sykdom og død er derfor kanskje ikke overraskende. Men heldigvis er «Svenske gummistøvler» ikke først og fremst en trist og nedstemt bok. Den er både spennende, underholdende og svært velskrevet.
Vi møter igjen den pensjonerte legen Fredrik Welin, som også hadde hovedrollen i Mankells roman «Italienske sko» fra 2006. Han har trukket seg tilbake til sin gamle familieeiendom i den svenske skjærgården, men en natt blir freden brutt da huset plutselig står i full fyr.
Welin overlever brannen, men absolutt alt 70-åringen eier og har er borte. I en blanding av lammelse og handlekraft, dødsangst og raseri må han mobilisere nytt livsmot. Brannen medfører ikke bare at han tar kontakt med sin voksne datter som han ellers har sett lite til, han kommer også i forbindelse med en ung kvinnelig journalist som vekker til live seksuelle lengsler i den gamle mannen.
På et annet nivå setter også brannen i gang en litt bygdekrim-aktig stemning i det høstlige og tynt befolkede kystsamfunnet. Folk vokter på hverandre, og stemningen blir ikke akkurat bedre når det begynner å brenne også andre steder i bygda. Og virkelig dystert blir det når folk begynner å dø ...
Dermed klarer det drevne krimforfatteren Mankell å legge en tydelig thrillerramme for historien, slik at den engasjerer så vel på det ytre som på det indre plan. Fredrik Welin må dessuten finne seg i å være mistenkt for selv å ha satt fyr på huset sitt, noe som ikke akkurat gjør hans melankolske humør mindre utpreget.
Henning Mankell skriver spenstig, levende og lett - utmerket oversatt til norsk av Kari Bolstad. Selv om dette er en bok med en alvorlig grunntone, inneholder den også mange gullglimt av lakoniske betraktninger, bittersøt humor, fine naturskildringer og lett ondskapsfulle typetegninger.
For en nordisk leser vil det være mye gjenkjennbart i skildringene av arketypiske småbymiljøer og bygdeoriginaler.
Med tanke på forfatterens skjebne unngår det heller ikke å gjøre inntrykk når man leser vemodige betraktninger som dette: «Døden må være frihet fra redsel. Den ytterste friheten». Og til sist summerer Mankell det hele opp på enkelt vis: «Men mørket skremte meg ikke lenger».
Takk for fine ord, Henning Mankell.
SINDRE HOVDENAKK, VG

En av Mankells beste romaner, som tar livet og døden på alvor.

Det er vanskelig å lese Henning Mankells siste roman uten sideblikk mot at den ble nettopp det - hans siste. Mankell døde i oktober i fjor, og foruten sin mest kjente krimserie om Kurt Wallander, etterlot han seg en lang opusliste med blant annet romaner og skuespill. Sammen med Stieg Larsson ble han betraktet som den mest sentrale forfatteren i det som omverdenen gjerne kaller Nordic noir.
Hovedpersonen i Svenske gummistøvler , den pensjonerte legen Fredrik Welin, er sytti år gammel. Han bor alene på den nest ytterste, nakne øy i den svenske skjærgården, i huset der hans mormor og morfar strevde for utkommet. Så brenner huset ned, ilden er påsatt, og Welin mistenkes for selv å ha tent på. Grunnen rykkes bort under ham. Den var ikke altfor solid fra før. Han sluttet som kirurg etter en feiloperasjon som lemlestet en ung kvinne. En sak som stadig hjemsøker ham.
Fredrik Welin er en gjenbrukt mann, boken er en frittstående fortsettelse av Italienske sko , som kom i 2006.
Vanskelig forhold
Fra fortiden trer også datteren Louise frem. En voksen datter som han i...

Min digitale ordre

Velg betalingsmåte