Alle tiders historie vg2 og vg3 (2026) er en ny utgave av vårt markedsledende læreverk for historie. Sammen med nye digitale ressurser gir den elev og lærer verktøyene som trengs for å lykkes med faget. En engasjerende og rikt illustrert fortelling hjelper eleven med å ramme inn og strukturere fagstoffet. Rammetekster sortert etter fagets kjerneelementer lar eleven jobbe seg inn i det og utvikle historiske ferdigheter.

Alle tiders historie vg2 og vg3 (2026) har elevnære og engasjerende kapitler og varierte oppgaver som lar eleven utvikle historiske ferdigheter. Læreverket innbyr til kritisk tenkning og en åpen og utforskende tilnærming til historien med korte tekster i kategoriene: «Nærbilde» (historisk empati), «Utforsk kilden» (kildekritisk bevissthet), «Perspektiver», «Sammenhenger» og «Historiebruk». Egne oppslag for de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraft følger etter de ordinære kapitlene på vg2 (Del 1) og vg3 (Del 2). Læreverket er praktisk i bruk, med et innbydende design.

Alle tiders historie vil skape engasjement: Med utgangspunkt i store spørsmål, tar kapitlene opp relevante og engasjerende tema: Hvorfor og hvordan har vi mennesker organisert oss i samfunn? Hvordan har menneskene før oss møtt ulike typer kriser, inkludert klima i endring og naturkatastrofer? Kan historiebevissthet og ulike typer forestilte fellesskap bygge medborgerskap? På hvilke måter har historien blitt brukt og misbrukt? Alle tiders historie legger opp til en aktiv elevrolle. Mange av oppgavene involverer samarbeid og utforsking. Elevene får også muligheter til å aktivt fordype seg i temaer, og til å bruke kunnskap og ferdigheter de har tilegnet seg i nye sammenhenger.

Digitale ressurser
Alle tiders historie vg2-vg3 (2026) har et nytt nettsted for elev og lærer. Der finnes en digital utgave av boka og varierte oppgaver med blant annet nye utforskende kildemysterier. Lærer får KI-drevne undervisningsverktøy, forslag til undervisningsopplegg, prøver, vurderingskriterier, periodeplaner og annet nyttig stoff til undervisningen. Les mer her.

Innholdet i læreboka

Mer å tenke, mindre å lese: 130 sider kortere enn forrige utgave. Utviklingen i Norge og verden blir behandlet integrert, med vekt på sammenhenger. For eksempel erstatter et kapittel med globalhistoriske perspektiver på statsvekst og global handel i tidlig nytid to tidligere kapitlene om Norge i dansketiden og statsvekst og religion i Europa.

Historisk empati og sammenhenger

Løftes frem i et kapittel om kulturmøter i form av en grundig og engasjerende drøfting av ulike perspektiver på Columbus: Var sjøfareren en helt eller en skurk? Kan han holdes ansvarlig for de amerikanske urfolkenes skjebne? Og hva var følgene av at europeerne lagde et global handelsnettverk hvor den «nye verden» i Amerika ble innlemmet sammen med Afrika, Asia og Europa? La trekanthandel, slaveri, kolonialisme og imperialisme spirene til det senere historiske sceneskiftet hvor europeerne kunne dominere verden, inkludert over Kina og India?

Engasjerende innganger

Alle kapitler åpner nå med innganger som går rett på en sentral historisk hendelse. For eksempel åpner mellomkrigstiden med Hitlers mislykkede kuppforsøk i en dunkel øl-kjeller i München i 1923. Inngangene er ment som engasjerende frampek, og for å hjelpe eleven til å komme i riktig modus.

Utforskende oppgavestoff

Nye oppgavesamlinger følger hvert kapittel. Oppgavene dekker bredt, er åpne og innbyr til utforsking individuelt, i grupper og i plenum (IGP), i tråd med føringene i fagfornyelsen og moderne fagdidaktikk. Underveis i alle kapitler finner du nå også refleksjonsoppgaver i tillegg til «Hva har skjedd?»-oppgaver.

Nye, store hendelser

Siden forrige utgave (2020) har vi opplevd pandemi, nye omdreininger i kulturkrigen i USA, ny krig i Europa og mer konflikt i Midtøsten, for å nevne noe. Dette er bakt inn i revisjonen. I kapitlet om opplysningstid og revolusjoner er for eksempel kampen om historien i USA oppdatert med 1776-prosjektet: Trump-administrasjonens offisielle program for patriotisk historieformidling, og motpol til 1619-prosjektet som på sin side vektla slaveriet og rasismens betydning i USA. Det siste kapittelet i boka handler om ulike trusler mot demokratiet i dag, samtidig som det tar opp trådene om historiesyn og historiebevissthet fra innledningskapittelet. Det avsluttes med å poengtere betydningen av å være en aktiv medborger, og hvordan historiebevissthet kan bidra til demokratisk beredskap.