Oluf Rygh (1833-1899) - professoren som ble grunnleggeren av norsk arkeologisk forskning, bestyrer av Universitetets oldsaksamling samt landets fremste navnegransker med storverket Norske Gaardnavne, som en arv til det nye, selvstendige Norge. Karl Rygh (1839-1915) - arkeologen som gikk i brorens fotspor og brøytet nye veier som museumsmann og stedsnavngransker, også kjent som overlærer, folketaler, rikspolitiker og markant pressemann i Trondhjems Adresseavis. Evald Rygh (1842-1913) - juristen som ble borgermester og ordfører i Kristiania, stortingsmann og finansminister, telefondirektør og banksjef, Nationaltheatrets første styreformann og Holmenkollens «far», og som virket med tyngde i Morgenbladets redaksjon. "Brødrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging" er en trippelbiografi om disse tre brødrene fra Verdal i Trøndelag. Alle spilte en vesentlig rolle i norsk akademia, politikk og samfunnsliv i siste del av 1800-tallet. Som pionerer på dels beslektede, dels ulike områder bidro de på flere måter til nasjonsbyggingen og fremveksten av norsk identitet og Norge som egen nasjon. Dette er også historien om familien Rygh, der faren Peder Strand Rygh var lensmann i Verdal, og der moren Marie ble betegnet som «den beste blant kvinner». Til familien hørte dessuten søstrene Rikka, Petra og ikke minst den yngste, Gusta, som skapte sin egen karriere i Morgenbladet. Med utgangspunkt i familiemedlemmenes egne brev, i tillegg til et stort arkivmateriale, har forfatter Per R. Christiansen samlet historien om brødrene Rygh: tre bygdegutters vei fra hjemgården i Verdal, via Katedralskolen i Trondheim og Universitetet i Kristiania, til ledende roller i samtidens sentrale intellektuelle kretser.