En glemt pioner i norsk romantisk landskapsmaleri

I norsk kunsthistorie står Carl Peter Lehmann som en av de små mestere, men likevel beskrevet med få ord. Etter oppveksten i familiens omreisende gjøglerteater slo Lehmann seg ned som miniatyr portrettmaler i Bergen i 1816. De neste ti årene gjorde han en kometaktig karriere i Norges største by, der den kulturelle eliten med president Christie, overlærer Sagen, konsul Meltzer, biskop Neumann m.fl. så ham som en ny professor J. C. Dahl.

Som malermester drev han stort verksted, privat og offentlig holdt han malerskole, men våren 1826 forlot han Bergen med kone og barn for en halvannet år lang protrett-turné fra Skien til Arendal, og videre til Sverige. Han «gjorde svenske av seg!» Det ble aldri tilgitt i Bergen, den norske patriotismens høyborg etter 1814. Carl Peter Lehmann ble kort og godt «et bortblæst laurbærblad» i norsk kunsthistorie. Selv sa han at det «blev för stilla» for ham i Bergen. Kanskje var portrettmarkedet mettet. En annen grunn kan ha vært håp om videre utdannelse ved Stockholms kunstakademi, som ikke ble realisert.

Etter et langt liv som omreisende portrettmaler i Danmark, Norge, Sverige, Finland, Russland og Baltikum avsluttet han 1868 i Stockholm sin liste over utførte portretter med totalt 5375 stykker! Listen gjengis i sin helhet i boken som en unik kilde til personalhistorie, kunst- og kultur historie i disse landene. Det norske materialet er inngående behandlet i en katalog hvor reiserutene og oppdragene følges fra dag til dag.