I nesten to hundre år – fra 1620 til 1814 – var Danmark-Norge en kolonimakt, med kolonier og besittelser i fire verdensdeler: Tre plantasjeøyer i Karibia, to handelsenklaver i India og en stripe slavefort på Gullkysten i Vest-Afrika. Nordmenn var aktive i alle deler av, og hadde alle slags roller i, det dansk-norske koloniriket – inkludert den atlantiske slavehandelen. For Danmarks vedkommende strakte denne kolonitiden seg helt fram til første verdenskrig.

En kort introduksjon til Danmark-Norge som kolonimakt er denne lange og vidtfavnende historien i et nøtteskall, skrevet i et tilgjengelig språk for alle som søker kunnskap om denne delen av norsk og nordisk historie.

Boken forklarer hvilke forutsetninger Danmark-Norge, den største av de små kolonimaktene, i perioden hadde for å delta i handel, skipsfart og kolonisering i fjerne deler av verden. Den viser hvordan de skiftende forholdene i Norden og Europa i ulike perioder hindret, hemmet eller fremmet Danmark-Norges rolle som kolonimakt. Forfatteren sammenlikner det dansk-norske koloniriket med de større imperiene, spesielt det nederlandske, som var et forbilde for de nordiske statene. Boken viser også hvordan «danskene» (som også var nordmenn, islendinger, tyskere og andre) måtte manøvrere mellom og forholde seg til andre kolonimakter og deres representanter, lokale makthavere og lokalbefolkningen i helt ulike samfunn i fjerne deler av verden. Et omfattende kapittel forklarer hvordan sukkerproduksjon, slavehandel og slaveri hang sammen, og hvordan forholdet mellom hvite europeere og slavegjorte afrikanere og afrokaribiere utviklet seg på de dansk-norske øyene.

Framstillingen forklarer begreper som koloni, imperium og kolonialisme, med referanser til nyere arbeider i den internasjonale debatten. Den gir også en oversikt over de sentrale verkene i dansk og norsk historiografi om de oversjøiske koloniene. En omfattende litteraturliste viser vei inn i både norsk, nordisk og internasjonal litteratur med relevans for temaet.