«3. juni – Reine – «Reine ord» kaller Wiggo Andersen sin årlige litteraturfestival her i Lofoten, og om de ikke alltid er like rene, er de i hvert fall mange. Jeg er med av vennskap og gammel vane, for det er helst bestselgere som innbys, og det er mange år siden jeg sognet til det lauget. Men det er morsomt å bli tørket støv av og få noen gratis dager med fest og rødvin i skvulpene fra ‘bokbadene’ med berømthetene. Min hovedoppgave er å få folk til å le … Det er oppløftende at setninger opplest fra en bok fremdeles kan ha en slik virkning på et publikum, men jeg gjør meg ingen illusjoner: Hadde flertallet vært i tyveårene i stedet for i femtiårene, ville de færreste ha trukket på smilebåndet. Humoren endres like raskt som språket. Jeg er for lengst falt til ro i erkjennelsen av at jeg er en fortidslevning. Derfor skjønner jeg heller ikke hvorfor folk kjøper flere av de bøkene som her presenteres som stor litteratur. Det må være av samme grunn som at de ikke kjøper mine.»

Kjell Arild Pollestad er minstepensjonist og katolsk prest i unåde. Hans forfatterskap strekker seg fra muntre epistler til nonnebiografier og kokebøker. Eneboerliv er syvende bind av en litterær dagbok som han påbegynte i 1994. Pateren hører ellers til blant våre minst prisbelønte forfattere.