Denne boka har epidemier som hovedtema, men det er ikke en medisinsk bok. Det er en av de få bøker som ser farsottene fra et annet ståsted enn det medisinske. Jan Brøgger var sosialantropolog og så epidemiene i et kultur- og utviklingshistorisk perspektiv.

Vi kan følge epidemiene tilbake i historien så langt opptegnelsene rekker, og en viktig kilde er Bibelen, som inneholder dramatiske skildringer av farsottene i oldtiden. Brøgger viser likevel at pestsykdommer er et nytt fenomen i menneskesamfunnet. De første epidemiene brøt først ut etter at jordbruket la grunnlaget for de første sivilisasjonene for nærmere ti tusen år siden.

Epidemier er den verste massemorderen gjennom tidene. I de siste fire hundre år har pest tatt livet av flere mennesker enn alle kriger i verdenshistorien til sammen. På 1700-tallet døde over åtti millioner mennesker av kopper i Europa, koleraen tok livet av over hundre millioner mennesker i hele verden på 1800-tallet, og Spanskesyken som brøt ut i 1918, kostet 25 millioner mennesker livet.

Brøgger beskriver i egne kapitler om svartedauden, lepra, kopper, syfilis, tyfus, tuberkulose, kolera, influensa, poliomyelitt og aids hvordan pesten påvirket samfunnet og kulturen, og hvordan disse prøvelsene skjerpet de vitenskapelige anstrengelsene for å finne botemiddel og vaksine.