30. november 1943 går den unge jusstudenten Ragnar Ziener Dietrichs til universitetet. Der får han vite at tyskerne planlegger å fengsle studentene. "Universitetet skal besettes klokken 11:00. Studentene skal arresteres. Jeg trodde det ikke. Ingen trodde det. (...) Men man kunne jo aldri vite. Derfor bestemte de fleste seg for å gå. Jeg diskuterte situasjonen med min medstudent Ole Holtan. Vi ble enige om å bli værende. Noen av mine studiekamerater dro på ski til Løvlia. Hadde jeg bare blitt med dem!" Ragnar og de andre studentene blir sendt til en fangeleir i Stavern og deretter med fangeskipet Donau til en straffeleir i Polen. Så bærer ferden videre. Til deres overraskelse kommer de ikke til en ny konsentrasjonsleir, men til en opptreningsleir - for SS-frivillige. Det blir starten på en psykologisk krig mellom de norske studentene og de tyske offiserene. Skal de ta på seg nazi-uniformene eller risikere å bli skutt for å nekte? Hjelpen kommer i form av en livstruende sykdom. Underveis førte Ragnar dagbok i smug. Dagboka er fortellingen om ett individ og om ett år i historien: Ragnar, 1944. Men det er også en beretning om andre verdenskrig og hvordan en gruppe norske studenter ble brikker i et storpolitisk spill.

Erik Sveberg Dietrichs og Inger Sveberg Dietrichs er Ragnars barnebarn.