Formallogikk studerer setningers og resonnementers logiske form, blant annet for å avdekke logiske egenskaper som at konklusjonen i et resonnement følger med nødvendighet fra premissene. Formallogikk brukes direkte i filosofi, matematikk, informatikk og lingvistikk, men ferdigheter i formallogikk vil også bidra til stringent resonnering i rettsvitenskap og andre fag hvor argumentasjon står sentralt. Denne boken gir en første introduksjon til setnings- og predikatlogikk, men fremstillingen går også lenger, blant annet ved å ta for seg metalogiske problemstillinger. Boken er skrevet med tanke på studenter uten bakgrunn fra fag som benytter formelle metoder.