Hun kommer til meg under et privat kveldsarrangement på Ski sommeren 2014, drøye tre måneder før hun fyller 90 år. Jeg er en amatør nede i divisjonene som leser egne tekster der. Hun er i eliteserien når det gjelder humor og sang. Publikum sitter fortsatt med lattertårer i øynene og ømme magemuskler etter hennes opptreden med vakker sang og grove historier. Det blir blikk stille da jeg framfører mine sorgmuntre, filosofiske og rytmiske tekster om hva natur, musikk og kjærlighet er. I kaffepausa, etter våre opptredener, kommer hun, Gerd Thoreid, bort til meg og spør meg direkte om jeg kan skrive hennes livshistorie. Hun mener bestemt, utfra de få tekstene hun nettopp har hørt, at jeg har kvalitetene som skal til for å gi et godt helhetsbilde av hennes lange, innholdsrike liv. Det som er skrevet før, er hun svært lite fornøyd med.