Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.

Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles.

Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.

«Dette er en bra bok. Den kaster ikke bort tida på ørkesløs diskusjon om objektivitet er mulig, men tar forskjellen mellom løgn og sannhet for gitt.»

Stein Tønnesson, Apollon