Da jeg 18 år gammel helt uforberedt ble kåret til verdens beste målvakt i VM på hjemmebane, resulterte det i et skikkelig jordskjelv. Både for meg og mange i mine nærmeste omgivelser. Etter hvert ble trykket på meg så stort, og frustrasjonen min så enorm, at det brakte meg til kanten av stupet. Denne historien er meg. På godt og vondt. De indre brannsårene opplevelsene gav meg, har gjort meg til en veldig privat person. Jevnlig og med en viss riktighet, er jeg blitt kritisert for å ikke i tilstrekkelig grad ville by på meg selv. Jeg kom meg heldigvis opp igjen etter smellen og ble bedre enn noen gang. I dag er jeg i stand til å fortelle historien. Det tok litt tid å komme dit. Men med en lykkelig slutt er den verd å fortelle, nettopp til ettertanke.