Disse åtte kåseriene ble holdt i Paraguay i 1946. Botuls publikum besto utelukkende av tyske emigranter som hadde stiftet en koloni de kalte Nueva Königsberg. De var alle beundrere av Kant, og levde slik filosofen selv skal ha gjort. De kledde seg som Kant, spiste og sov som ham, og gikk hver ettermiddag den samme legendariske spaserturen i kulissene de hadde bygget til minne om gatene hjemme i Königsberg. Temaet om Kants seksualliv var av ytterste interesse for kolonistene siden et samfunn som praktiserer total avholdenhet i Kants ånd, er jo dømt til å dø ut. Botul selv mente at "Kants seksualitet er kongeveien til forståelse av kantianismen", og at med denne innfallsvinkelen kunne han nå lese Kritikk av den rene fornuft som "et drama og en selvbiografi", og han lar her sine geniale analytiske evner og teoretiske dristighet blomstre.