«Ellefsen vil bruke litteratur å tenke med, og Imot døden stimulerer virkelig tanken. Ved å velge et klart, fryktsomt perspektiv og lese ut fra det, provoserer Ellefsen til tenkning både med og mot teksten. Et godt grep er fortellinger fra forfatterens nærmiljø i Østfold. Store felt med helleristninger bringer ham til bokas sentrale spørsmål: Hvordan forstå et menneskeliv?»

«[...] dødsangst forvandles til vital protest [...] Ellefsen fremstår som en i beste forstand begeistret litteraturleser og -formidler. [...] Når Ellefsen utfordrer døden handler det ikke om å besverge et hinsidig liv, hverken i form av sjelens udødelighet eller i form av slekt som følger slekters gang - men om større meningsfylde i livet før døden. [...] på alle måter oppkvikkende lesning!»

«Er dette en bok jeg kan bruke til å tenke med? I aller høyeste grad. Jeg har tenkt, og snakket om, denne boka på måter og i et omfang jeg sjelden gjør med bøker jeg anmelder. Slik sett er det et svært vellykket litterært essay.»

«[...] et engasjerende essay av den eksistensialistiske sorten. Ikke bare fordi han skriver om hverdagslige situasjoner, men også fordi han oppfatter spørsmålet om vårt forhold til døden som det viktigste.»

Marius Wulfsberg, Dagbladet

«[...] eit velskrivne og svært leseverdig essay som handlar om litteratur som nødvendig for å yte motstand mot døden. [...] Bernhard Ellefsen gir gode lesingar av tekstar som på ulikt vis handterer erfaringar av død og dødsangst [...] Ellefsen inviterer til samtale om noko vi sjeldan snakkar om.»