"Yazbek reiser med mennene og holder på å dø sammen med dem, men hun ser hele tiden kvinnene i infernoet. Hun ser deres lidelser og deres desperate forsøk på å bevare normaliteten; finne brød, sikre vann, passe barna. Hun noterer også at de samtidig må bøye seg under de nye, fremmede gruppenes krav om å skjule håret, skjule ansiktet - gli inn i usynligheten."

Boken gir innsikt i krigen på bakkeplan, og en forståelse av mekanismene som driver den. [...] Yazbek skriver krigen frem med et poetisk og billedlig språk. [...] For fremfor alt handler «Inn i tomheten» om dette: Hva krigen gjør med enkeltmennesker, og hva deres opplevelser gjør med Syria. Yazbek har møtt ofrene, hun har bevart deres historier. Slik er boken et vitnesbyrd - beretningen om at de fantes."