Pastorsønnen Anders Torp vokste opp i en pinsekarismatisk menighet som kjempet mot abort og «helbredet» homofile. Barna var en del av deres åndelige krigføring. Som tenåring ble Anders drillet i å overleve endetiden. For å bli kvitt sine synder ble han utsatt for eksorsisme.

Hvordan går en lyslugget gutt som opplevde sin første demonutdrivelse som skremmende, til selv å drive demoner ut av andre? Hva skjer i hodet til en ung mann, som til tross for perioder med tvil og lengsel etter et «normalt» liv, blir mer og mer radikal i troen? Dette er en historie om å leve for Gud og underveis miste seg selv. En historie om hva som skal til for å bryte med alt man har trodd på.

Ikke minst er det en historie om Norge, som på kort tid er blitt et multireligiøst samfunn. Har vi den viljen og kunnskapen som trengs for å se barn som ikke har det bra i religiøse miljøer?