Alf Prøysen ville trolig ikke blitt den folkekjære dikteren han ble uten påvirkning fra moren Julie. Av henne lånte han replikker og historier som han brukte når han i voksen alder skrev "Teskjekjerringa", "Trost i taklampa" og andre fortellinger, viser og lørdagsstubber. Dette er en fortelling om ei varm kvinne som godtok yngstegutten sin slik han var. Hun var en engasjert og sterk husmannskvinne som sto opp mot urettferdighet, hun var sekretær i det lokale arbeiderkvinnelaget, en forkjemper for kvinners rettigheter, en pådriver i lokalsamfunnet og en lederskikkelse for husmannskjerringene langs Præstvegen.