Klaus Hanssen (1844-1914) var en «kjendis» lenge før begrepet ble oppfunnet. Som en av Norges fremste leger engasjerte han seg i en rekke medisinske problemstillinger. I dag huskes han best som pioner i kampen mot tuberkulosen og opprettelsen av Nygårdsparken. Han var pådriveren bak byggingen av landets første statlige tuberkulosesanatorium i Luster i Sogn i 1902. I 1910 stiftet han Den Norske Nationalforening mot tuberkulosen (nå Nasjonalforeningen for folkehelsen) og ble foreningens første formann. Fra 1894 til han gikk av med pensjon var han overlege ved Bergen kommunale sykehus. Hans private praksis var antagelig Norges største. Men han gjorde så mye mer. I største delen av sitt voksne liv var Klaus Hanssen høyt og lavt på den politiske arena, både lokalt og nasjonalt. I den vanskelige tiden rundt 1905 var han Christian Michelsens viktigste støtte og fortrolige samtalepartner. Man kan bare undres over hvordan han fikk tid til alt dette. Heller ikke må glemmes at han 12 år gammel, i 1856 var en av tre stiftere av Dræggens Buekorps, Norges eldste frivillige barne- og ungdoms.organisasjon. 23. mai 2019 ville Klaus Hanssen ha fylt 175 år. I den anledning utgis dette minneskriftet. Åtte forfattere forsøker å tegne et bilde av denne markante personen som satte så stort preg på sin samtid, respektert og hedret av sine kolleger, elsket av sine pasienter.