Gjennom det siste århundret har Liv Glaser markert seg som en av Norges mest anerkjente og folkekjære pianister. Hun ble født inn i et toneangivende musikkmiljø på 1930-tallet, som datter av fiolinisten Ernst Glaser og pianisten Kari Aarvold Glaser. Hennes barndom var fylt av kreativitet og musikk – men også av frykt og ustabilitet. Under krigen måtte familien flykte til Sverige. Da de kom tilbake i 1945, hadde nazistenes likvidasjonsstyre tømt leiligheten deres og de måtte begynne på bar bakke. Musikkens verden ble et sted å vende tilbake til.

Gjennom hardt arbeid og musikkstudier i utlandet – i en bransje der menn satt med definisjonsmakten – bygget Glaser en enestående karriere som pianist. Hun ble kjent for sitt klare og stilsikre spill, varme tilstedeværelse og en rekke kritikerroste Grieg-innspillinger. Allerede som 29-åring mottok hun Kongens Fortjenstmedalje i gull og fulgte kong Olav på statsbesøk. Men midt i karrierens høydepunkt stilnet musikken. Konserter ble avlyst, og Glaser forsvant fra rampelyset. Hun måtte kjempe seg tilbake – til klaveret, og til seg selv. Glaser fant tilbake til konsertpodiet og til undervisningen, og har satt dype spor som musikkpedagog og formidler. Med sitt vidd, sin autoritet og sin sylskarpe kunstneriske dømmekraft har hun inspirert generasjoner av studenter.

I denne biografien tegner Marion Hestholm et nært og nyansert portrett av pianisten og mennesket Liv Glaser. Dette er historien om en uvanlig karriere, et kvinneliv i en mannsdominert bransje og om musikken som et sted å høre til.