«All the world's a stage, and all men and women merely players.» Shakespeare sa det i As You Like It, men er det sant i dag - i helt direkte betydning? Kjenner vi oss igjen ved å se personer agere på en scene? Spiller rollefigurene ut våre egne konflikter og seire og nederlag, vår sorg, våre ambisjoner, vår skyld og anger, vår virketrang og vår livskraft, slik at vi tilskuere kjenner oss igjen? Eller er teatret utdatert som arena for erkjennelse, danket ut av film, TV, nettspill og andre nyere fenomener?

Magasinet Plot har tatt sjansen på at det ennå er liv i teatret - en av de eldste kunstarter - og sett en rekke nyere oppsetninger på norske scener med innholdsbriller. Det er altså ikke primært hvordan teaterstykkene er bygget opp og iscenesatt som her er vurdert, men hva man som publikummer kan dra ut av dem av de spørsmål som vi alle baler med i våre egne liv. Bevisst har magasinet valgt både eldre dramaer og nyere dramatikk. Plot-journalist Nina Kraft tok med seg en person som gjest til hvert teaterstykke, og intervjuet vedkommende etterpå: -Hva fikk du ut av dette? -Ble du berørt?

-Hvilken betydning har det for oss i dag?