En sønn våker over sin mor, hun bruker sju dager på å dø. Sammen med faren og broren sitter han gjennom de siste dagene: endeløse kaffekopper i grått sykehjemslys, krøllete tepper på hvilerom der sporten flimrer fra en lydløs tv. De lytter etter morens pust. Ser etter tegn til smerter.

Samtidig er minnene overalt. De glir inn i hverandre, minner om andre relasjoner, andre vennskap. Morsdager er et erindringsskrift og en lang avskjed, en fortelling om livserfaring, arbeid og kjærlighet.

«Mange kjenner Sverre Bjertnæs best som billedkunstner. I velskrevne og forseggjorte «Morsdager» viser han seg igjen som en habil essayist. (...) Minner og refleksjoner, nye og gamle følelser av skyld, glede og undring blandes elegant til et sammenhengende skrift om å ta farvel. Det gjør det til lesning mange vil finne trøst i. (...) Bjertnæs' blikk å se verden med, og hans observasjoner av mennesker og kunst, egner seg godt til et essay. Selv om tematikken er tung, skriver han med en letthet i språket, og han mestrer overgangene mellom det å våke ved morens sykeseng og de vandrende tankene. (...) Han skriver nøkternt og økonomisk om seg selv, egne feil, sitt liv, sine omgivelser og sine minner. Dette gjør at boken oppfattes som ærlig, samtidig som den undrende åpenheten tilfører en troverdig sårbarhet.» Maren Dahl Keller, Bok365 (Terningkast 5)

«Boken er en personlig og åpenhjertig reise i moren og sønnens liv, en type erindringskunst, som forfatteren også overbeviste med i 2021 i den kritikerroste «Mine bilder» (...) Sverre Koren Bjertnæs har skrevet en ny god og personlig bok.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)

«Med morens dødsleie som bakteppe reflekterer kunstner Sverre Bjertnæs fint rundt endring og tap, kunst og vennskap. (...) De kjappe rissene i andre kunstnerskap, noen vurderinger skarpere enn andre, er presise og interessevekkende, man blir lett sittende og søke opp de navngitte kunstnernes bilder for selv å se hva Bjertnæs mener. (...) ... en melankolsk avdempet, fin liten pustepause er Bjertnæs' lille bok blitt.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

«Sverre Bjertnæs' «Morsdager» er en stille sørgebok fra pleiehjemmet, med berikende kunsthistoriske utfarter. (...) Bjærtnes skriver enkelt og rettfram, men refleksjonene vil som regel inn i sentrale sider ved å være menneske. Om det er babyen hans, livets feilprioriteringer eller beskrivelser av nære venner som har dødd han behandler, så gjør han det med en stille inderlighet som gir omgivelsene verdi, selv om nesten ingenting blir igjen av dem.» Morten Langeland, Klassekampen

«Det er fint å lese om eit norsk helsevesen som tar vare på oss, syner fram varme, syner fram sjølvrespekt i det viktige arbeidet dette er, å følge oss til siste grind. (...) Eg likar desse essaya. Kvar fiber er sydd av klokskap og vemod. Språket er nøkternt, observerande, reflekterande, reint og godt.» Arild Bye, Dag og Tid

«... sprell levende tenkning om kunsten, livet og døden. (...) Fortellingen om disse dødsleiedagene er gjennomtrukket av forgjengelighet, og avsnittene beveger seg fra følelsen av en sommer som går over, via tanker om kunstens flyktighet til erindringer om en bestevenn som nylig gikk bort, og selvsagt selve morstapet. Disse tankevandringene har både selvfølgelighet og nødvendighet her. (...) Som i forrige bok er det en klok ro og en eksistensiell fylde i livsanskuelsen Bjertnæs nedlegger i teksten, uten at roen blir passiviserende. (...) ... han makter å sette kunsten i forbindelse med livet på en måte som føles helt sann.» Bernhard Ellefsen, Morgenbladet