«Han tenker verden fra Afrika, men viser oss at avkolonisering ikke er det samme som å dyrke nye eliter, stenge ute andre impulser eller avvise alt som har røtter i opplysningstida, sjøl om den sammenfalt med brutal imperialisme. [...] Ingen oversetter kan – eller bør – trylle, og norsk språkdrakt bør sjølsagt være lojal mot begreper som står sentralt hos en forfatter. Da er det til god hjelp at Lene Auestad har utstyrt teksten med forklarende noter, det er et eksempel til etterfølgelse.»