Hans Nielsen Hauge startet Norges første landsomfattende folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. Det lavkirkelige nettverket satte sitt preg på hverdagsliv, næringsutvikling og politikk i overgangen fra enevelde til folkestyre. Folk kalte seg haugianere lenge etter Hauges død i 1824. En slik vekkelse må få stor plass når vi skriver historien om det moderne Norge.

Denne boka gir nye perspektiv på Hauge-bevegelsens røtter i 1700-tallets religiøse mentalitet, på hvordan vekkelsen virket i sin mest radikale fase fram mot 1814, og på nettverkets betydning for økonomisk modernisering og politisk mobilisering framover i hundreåret. Ettertidens fortolkning av Hauges mangslungne virksomhet blir også lagt under lupen. I sum gir de ni kapitlene en bredere forståelse av Hauge-bevegelsen og tiden den virket i. Vi håper at boka også kan kaste lys over folk, stat og religiøsitet i dag, over 250 år etter Hauges fødsel.

Boka er redigert av stipendiat Eli Morken Farstad og førsteamanuensis Kristian Holen Nymark, begge historikere ved Universitetet i Sørøst-Norge.