Rogaland fylkeskommune har fra opprettelsen i 1837 38 vært rogalendingenes viktigste organ for å løse sentrale fellesoppgaver. Dette verket forteller historien om et arbeidsfellesskap som har bidratt sterkt til at folk i fylket i dag kjenner seg som rogalendinger.

Det første bindet trekker linjene tilbake til eneveldets lokalstyre, og følger oss gjennom de første drøyt hundre årene av fylkeskommunens eksistens. Bøndene var fra starten sterkere representert i de styrende organer i Rogaland enn i noe annet av landets fylker. Forfatterne diskuterer hvordan disse folkestyrets fotfolk utøvde makten, og viser hvordan det fylkeskommunale fellesskapet gradvis ble utvidet og styrket samarbeidet mellom de enkelte bygdesamfunn og fylket som helhet.

Det andre bandet følgjer Rogaland fylkeskommune frå krigsutbrotet i 1940 og fram til dagens «milliardkonsern». Her markerer 1960-åra seg som det verkelege skiljet mellom ny og gamal tid: Medan fylkeskommunen før var eit reint bygdefellesskap, vart han no ein felles arena for byfolk og bønder. Forfattaren syner korleis dagens fylkeskommune tok form, og korleis fylkeskommunen har handtert den doble funksjonen, både som reiskap for fylkets eigne innbyggjarar og som reiskap for statens vilje.

Egil Harald Grude er tidligere fylkeskultursjef i Rogaland, og har hatt flere stillinger knyttet til kulturadministrasjon og forskning.

Hans Eyvind Næss er dr.philos., tidligere statsarkivar i Stavanger, og var seniorrådgiver hos Riksarkivaren 2005 2013.

Gunnar Nerheim er professor i moderne historie ved Universitetet i Stavanger.

Yngve Flo er forskar ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen.