Jeg likte "Sånt vil jeg ikke vite" veldig godt. Det er slike små bøker jeg bare elsker. Om skriving iblandet refleksjoner, reiser, referanser til andre forfattere, veien til forfatterskapet.

De tre bøkene i Levys levende biografier beskriver, og tenker rundt, den prosessen som en krise skaper. Fra når krisen treffer en med en voldsom og destruktiv kraft i Sånt jeg ikke vil vite, til krisen trekker seg litt tilbake i Livets omkostninger og skaper grobunn for å kunne skape seg om på nytt. Til befrielsen gjøres mulig i Tilstandsrapport – hvor Levy, helt avhengig av den erfaringen som hennes krise har gitt henne, kan omskrive hva et hjem kan være for henne, uten at hun mister seg selv. Det er denne gaven Levy gir oss med disse bøkene. De blir en påminnelse om at det alltid kommer en tid etter krisen. En tid som kan skape en forandring som aldri hadde vært mulig uten unntakstilstanden.

'Things I don't want to know' is really a feminist discussion about motherhood, about love, about language, about finding a place we feel comfortable with in the world. All the big and small things.

Something shifted in me. Very few times you open a book, read the opening and you actually say .something shifts. or .this almost changed my life a little bit.. This did.

Jeg NØT denne boken, spenningen ved å lære om apartheid, og ikke minst de mange feministiske tankesprangene. Jeg gleder meg til neste bok i denne trilogien, håper ikke det blir lenge til den kommer ut.

«[Levy] er en begavet ordsmed som skaper et hav av intense følelser og stemninger i presist kontrollert prosa.»