De tre bøkene i Levys levende biografier beskriver, og tenker rundt, den prosessen som en krise skaper. Fra når krisen treffer en med en voldsom og destruktiv kraft i Sånt jeg ikke vil vite, til krisen trekker seg litt tilbake i Livets omkostninger og skaper grobunn for å kunne skape seg om på nytt. Til befrielsen gjøres mulig i Tilstandsrapport – hvor Levy, helt avhengig av den erfaringen som hennes krise har gitt henne, kan omskrive hva et hjem kan være for henne, uten at hun mister seg selv. Det er denne gaven Levy gir oss med disse bøkene. De blir en påminnelse om at det alltid kommer en tid etter krisen. En tid som kan skape en forandring som aldri hadde vært mulig uten unntakstilstanden.