Sonja Wigert (1913-1980) vant en konkurranse om å bli Norges Greta Garbo i 1934 og ble en av Nordens ledende stjerner innen film- og teaterverdenen. Under den andre verdenskrig vevet hun seg inn i spionasje og dobbeltspionasje for å hjelpe sin familie. Det var en innsats som kostet. Til tross for at hun var en oppriktig antinazist, ble hun i 1945 stående for opinionen som stripet. Da freden kom måtte Wigert forsvare sin ære for å overleve som skuespillerinne -- og menneske. Iselin Theien har skrevet en biografi over en kvinne som ble dyrket på scenen og på kinolerretet, men som aldri fikk full anerkjennelse for sin mest krevende rolle: Nemlig den hun spilte etter stram regi fra den svenske etterretningstjenesten som dobbeltagent i Oslo og i Stockholm. Kjente skikkelser passerer revy i boken, først og fremst som Wigerts beundrere, kjærester og ektemenn -- fra Josef Terboven og Anders Jahre til eventyreren Torsten Flodén, flyverhelten Bernt Balchen og adelsmannen Niels von Holstein-Rathlou.