Thomas Merton fremheves av mange som en postmodernistisk helgen: Den verdensberømte trapistmunken hadde en brokete fortid, et krevende temperament, var rastløs og anti-institusjonell og gav stemme til de stemmeløse. Men han var også en tradisjonsbundet katolikk: balansert, lydig, sterk i sin tro og på jakt etter stabilitet. Han var en religiøs tenker med bemerkelsesverdig innsikt, en modig skribent, en radikal forkjemper for sosiale rettigheter og en fremtredende forfatter og poet hvis forfatterskap forener en monastisk spiritualitet med et våkent øye for samtidens sosiale og kulturelle spørsmål.