Ulven har vært elska og hata, frykta og beundra. Den dukker opp i myter og folketro hvor enn den forekommer, og i Norge i dag står den i sentrum for en tilspissa politisk kamp. For vikingene var ulven et totemdyr, men etter hvert som vi blei flere og bestandene av husdyr økte, havna ulven i konkurranse med bonden. Den fikk en ny rolle i menneskenes verden, samtidig som kristendommen erstatta den norrøne troa. Under industrialiseringa blei ulven så en trussel mot effektiv utnytting av naturen. I Ulv i det norske kulturlandskapet viser Endre Harvold Kvangraven hvordan overtro, fattigdom og modernisering bidro til at ulven blei demonisert og forfulgt, inntil den var nesten helt utrydda i Norge og resten av Europa. Samtidig skjer det igjen noe med ulven. De siste tiåra har den så smått begynt å vende tilbake, som en økologisk nøkkelart, en gjenlevende rest av den ville naturen vi nå står i fare for å miste.