I 1864 erklærte en av tidens største statsmenn seg for «veldig sterk skandinav». Ordene tilhører Otto von Bismarck. Den prøyssiske politikeren samlet Tyskland og var også villig til å samle Skandinavia. Det samme var Napoleon III og dronning Victoria. 1800-tallets tankegang var at Europa naturlig ville få færre, men større stater, som de mange statene i Italia og Tyskland, som ble samlet gjennom krig. Derfor måtte små nasjoner enten samle seg eller gå under. Frykten for undergang fikk radikale revolusjonære, framtredende politikere og kongelige til å arbeide for å samle Sverige, Norge og Danmark i en union. Til tross for konkrete forfatningsutkast og hemmelige forhandlinger ble skandinavismen aldri realisert. Det har fått historikere til å avskrive den som en svermerisk fantasi, mens de har sett de tre skandinaviske nasjonalstatene som historiens uunngåelige avslutning. Union eller undergang forteller en helt annen historie om Skandinavia og viser alvorlige planer om statskupp, krig, kidnapping av den danske kongefamilien, revolusjon og innsettelse av Sverige og Norges konge på den danske tronen. Rasmus Glenthøj er historiker knyttet til Syddansk Universitet. Han er prosjektleder for Fondet for dansk-norsk Samarbejdes 1814-program og sitter både i Folketingets og Stortingets utvalg til forberedelsene av 1814-jubileet. Sammen med den norske historikeren Morten Nordhagen Ottosen har han skrevet boka 1814: krig, nederlag, frihet som utgis i forbindelse med 200-års jubileet for den norske grunnloven og hendelsene som førte opp mot denne. Morten Nordhagen Ottosen er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen i Oslo. Ottosens doktorgradsavhandling og siste års forskning er knyttet til 1814, Grunnloven og norsk nasjonalisme i et nordisk og internasjonalt perspektiv.