Det diktes skjær i sjøen. Garnblåser driver mot stormen. Observasjoner av uidentifiserte fartøy blir fjernet. Forsvarets radarer har bind for øynene. Her er boka som avslører hvordan myndighetene – med Forsvaret i dirigentrolla – parkerte oppklaringa av Utvik Seniors forlis på et blindspor.

Ni mann omkom i forliset utenfor Senja 17. februar 1978. Etter 26 år slo ei ny gransking fast det bevisene pekte mot fra første dag: Årsaken til forliset var kollisjon.

Trampet på sannhetsplikten

Så kom tildekninga av tildekninga. Justisdepartmentet sto ansvarlig for myndighetenes håndtering av forliset. De fikk granske seg sjøl og fant «ingen kritikkverdige vurderinger». Justisministeren trampet på opplysningsplikten og sannhetsplikten fra Stortingets talerstol i debatten som fulgte. Saka ble lagt tilbake i arkivene, pakket inn i nye løgner. Utvik Senior-saka handler nå om tilliten til Stortinget som kontrollorgan, sa Lena Jensen fra SV.

– Her ligger læringspotensialet som er mest aktuelt i dag, sier forfatter Georg Blichfeldt. 

– Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite var mer opptatt av å berge statsrådens skinn enn kontroll av utøvende myndighet. Parti-interessene forutsettes å bli lagt til side i kontrollen, men forskning avslører at det ikke er tilfelle. 

Den kalde krigen

Boka slår fast at det var et militært fartøy, i hemmelig ærend, som kolliderte med Utvik Senior – og stakk av fra åstedet. De ni som omkom var ofre for den kalde krigen. Boka redegjør for en omfattende aktivitet av militære fartøyer, også ubåter, på forlisdagen og i tida omkring forliset. Et russisk spionskip lå et stykke utenfor forlisområdet på forlisdagen. På forlistidspunktet er det ukjent hvor det befant seg. Tre år etter forliset kom en fiskebåt fra Andenes over et annet russisk spionskip som lå oppankret med fire kabler nede på selve forlisstedet.

Ingen fartøy var i nærheten av Utvik Senior, hevdet forsvaret. Det ble premisset som styrte den første granskinga. Gransking nummer to slår fast at to ukjente fartøy lå i posisjoner som gjorde dem til kollisjonskandidater. Forsvaret hadde registrert det ene og måtte ha fanget også det andre med sine radarer. – Motivet for forledelsen var sannsynligvis nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Blichfeldt. 

Ansvaret lagt på mannskapet

Som nabo til etterlatte har forfatteren arbeidet med Utvik Senior-forliset siden 1997. Mannskapet fikk først ansvar for forliset. De skulle ha navigert skuta inn i grunnbrottene. Beskyldninga la ei tung bør til sorga. De etterlatte kunne ikke godta granskingas konklusjon og gjennomførte i 1979 eget søk. De lokaliserte forlisområdet i rent farvann 6 km fra nærmeste grunne. De krevde ny gransking og fikk avslag. Blichfeldt kontaktet – på oppfordring fra etterlatte – Brennpunkt-redaksjonen og ble hyrt inn som researcher. I 2002 fant NRK båtens motor i samme område som de etterlatte hadde gjort sine funn. Brennpunkt-programmet utløste ei ny gransking.

Dokumentert

Boka inneholder krasse påstander. Men dokumentasjonen er omfattende og solid. Den har 500 fotnoter med kildehenvisninger. De viktigste grunnlagsdokumentene er skannet og lagt ut på nettstedet www.utviksenior.com

Utvik Senior: Forlis ved Senja – havari i Stortinger er et verdifullt tilskudd til historia om den kalde krigen. Den kan benyttes i undervisning og studier. Og den er spennende.